village walking

28.januar

I dag tok to lærere fra Chandkanwe oss (Eline,Tine,Andrea og meg) med på en tur rundt i området ved skolen. Vi gikk i skoletida så vi fikk se hverdagen til familiene, barna som ikke gikk på skole av ulike grunner, vi fikk se småbarn leke og kuer som sprang forbi.

Det første som slo meg da vi begynte turen var alle barna vi fikk se utafor skolen og hvor mange som hadde uniform, men som ikke var på skolen. Lærerne oppmuntret barna til å gå tilbake til skolen, men vet ikke hvor mange som gjorde det. Noen hadde uniform på, men var nødt til å utebli fra skolen for å jobbe slik at de fikk penger til mat i stedet.

Vi møtte mange mennesker på veien og alle var vennlige og noen viste til og med fram huset sitt. En dame stilte opp på bilder, hun lot oss få gå inn i huset og se hvordan hun bodde. Har aldri sett noen så stolt av huset sitt før. Hun takket oss for at vi ville komme å se(!) Vi takket tilbake for den gjestfriheten hun viste oss og ferden gikk videre.

Vi gikk mellom små hus, utekjøkken og utedoer. Det var masse å ta bilde av og snakke om på veien. Lærerne delte sine tanker og erfaringer med oss og det var en veldig lærerik tur.

Da vi hadde gått et stykke så vi ei lita jente- hun skrek “Azungu” og begynte å gråte! Vi var de første hvite menneskene hun hadde sett og vi skremte henne visst veldig. Opplevde at flere barn ble redde for oss, og det var en veldig spesiell følelse- er glad for at barna i standard 1 ikke er redde for oss, da hadde dagene vært ordentlig vanskelige. I dag fikk jeg virkelig kjenne på det å være annerledes. Har jo hørt og blitt kalt “Azungu” før, men at man kan være så skummel og annerledes for at man har en annen hudfarge var utrolig rart.

Lærerne viste også fram husene sine og snakket velvillig om seg selv og familien sin. Det var en utrolig spennende dag med nye inntrykk.

Da vi kom tilbake på skolen fikk jeg observere en time i standard 7 og etter det jeg så i den timen og alle timene vi har hatt i standard 1 så skal jeg aldri klage over det å sitte lenge i auditoriene, det å sitte trangt eller at det er harde seter. For her sitter elevene på gulvet, de sitter 5-6 elever på en benk ment for 3, og den gløden de har for det å lære noe. Den konsentrasjonen de har og den tålmodigheten de har med læreren og hverandre er helt utrolig.  Her nede ser man hvor viktig skolegang er og hvor mye det betyr for disse barna at de har foreldre med midler slik at de kan få gå på skolen. 1 års skolegang koster 300kwacha som tilsvarer ca. 12 norske kroner! Med en dagslønn på ca. 6,5NKR så er det ikke alle som har råd til det.

Som dere ser så er det mye inntrykk og mye som skal fortelles. 
Dagene her er fylt med kontraster av alt vi ser og opplever.
I morgen så reiser vi på elvesafari og kanskje vi får se krokodiller, elefanter og flodhester.
 Jeg håper at jeg får fram noen av mine følelser og opplevelser, men samtidig så må man nesten oppleve det selv for og virkelig forstå